Digital Markedsføring,  Kommunikasjon

Delingsøkonomi: Derfor kan vi lære suksess fra AirBnB og Uber

Delingsøkonomiens harde og usympatiske fremtreden i det Norske næringsliv har skapt sterke meninger. Men delingsøkonomien har kommet for å bli. Og derfor vil den bli en suksess. AirBnB og Uber er eksempler på delingsaktører som har benyttet mulighetene som delingsmodeller gir og har imøtekommet forbrukernes utfordringer rikig. Innovative løsninger bygger på nye forretningsmodeller, hvor gamle produkter nå tilbys av nye aktører, på nye måter. Og tiltross for at dette utfordrer den nåværende markedsstrukturen, kan vi lære suksess av delingsaktørene på mange områder. 

Delingsøkonomiens prinsipper: Delingsøkonomiens prinsipper benyttes i stadig flere næringer. Nye innovative selskaper som besitter denne markedskunnskapen, utfordrer dermed etablerte bedrifter på tradisjonelle konkurransearenaer innen mange næringssektorer. Gjennom internett blir ideer, prosjekter og investeringsmuligheter nå tilgjengelig for forbrukerne. En rekke plattformer, som delingsøkonomien bygger på, endrer samhandling mellom mennesker, forenkler transaksjoner og gjøre gammel infrastruktur overflødig

Delingsøkonomien kan ifølge Nina M.Iversen sin artikkel forstås som fremveksten av nye forretningsmodeller og private delingsinitiativer som muliggjøres av nye horisontale teknologibaserte nettverk, og en økt individuell deltagelse i sosiale nettsamfunn. Kjernedimensjonene i delingsøkonomien kan spesifiseres til to hovedfaktorer; henholdsvis 1) mer deling og 2) økt mental og geografisk tilgjengelighet til delbare ressurser og verdier. Min Foreleser Arne Krokan skriver i sitt innlegg at delingsøkonomien vil endre strukturen i arbeidslivet og skape utfordringer som krever endringer i lover og regler på en rekke områder.

Fremveksten av nye forretningsmodeller og private delingsinitiativer, muliggjøres av nye horisontale teknologibaserte nettverk og en økt individuell deltagelse i sosiale nettsamfunn.

Deling og tilgjengelighet: Delingskonseptet er nå attraktivt. Kjernen i delingsøkonomien er å utnytte eksisterende ressurser på en mer effektiv måte. Tilgang og tilgjengelighet sørger nå for bedre ressursutnyttelse, hvor digitale plattformer nå medfører muligheten for å bygge involverende, sosiale relasjoner gjennom en økt kundetilgang.

Men dagens forbrukere har, nærmest ubevisst, endret sine adferdsmønstre. Gjennom en digitalisering har ny teknologi, sammen med ønsket om å dele ressursene, gitt grobunn for nye nettverksinnovasjoner som har medført en økt delingsaktivitet. Som Iversen poengterer gjør nyvinninger i digital- og nettbasert teknologi, kombinert med ny innsikt i relasjonell deling som motiv for bruk, at markedsadferden til økonomiske aktører stadig endres

Delingsaktører: Nye samfunnsløsninger, ny teknologi og nye trender driver endringer i produktkrav og etterspørsel, som igjen har muliggjort økt omfang av delingsøkonomien. Nye konkurrenter, som AirBnB og Uber, har dermed ankommet konkurransearenaen og er nå integrert som nære substitutter til etablerte tilbud.

Ny forretningsmodell: Foretak innen delingsøkonomien stiller nå apper og nettsider til rådighet for privatpersoner som delingsaktører og er ofte integrert med egne betalingsløsninger. Den økte konkurransen fremmer nå aktører som er best på å implementere den nye digitale teknologien og øker tilgangen mellom ulike tilbydere og mottakerne med komplementære behov. Den nye primære forretningsmodellen innen delingsøkonomien møter vi ved å benytte virksomheter som AirBnB, Uber eller Vpark; privatpersoner selger nå produkter eller leier ut eiendeler til andre private brukere gjennom formidlingselskaper på internett eller mobilappliksjoner.

Gjennom en digitalisering har ny teknologi, sammen med ønsket om å dele ressursene, gitt grobunn for nye nettverksinnovasjoner som har medført en økt delingsaktivitet

AirBnB og Uber er eksempler på integrerte formidlingsaktører som bidrar med økt verdiskapning ved at de kobler delingstilbud med etterspørsel på en ny, bedre og billigere måte. Virksomhetene benytter den digitale teknologien til å skape fordeler i form av reduserte transaksjonskostnader- og distribusjonskostnader for den enkelte delingsaktør slik at den totale prisen kan reduseres. Og dette skaper gode nettverkseffekter. 

Motivasjondrivere for å benytte delingsaktører: Jeg mener studiet av Môhlmann (2015) er interessant å bemerke seg for dette emnet; artikkelen publisert gir et interessant innblikk og kan forklare motivasjon- og tilfredshetsdrivere på etterspørselssiden av delingsøkonomien. Konkludert ble følgende variabler påpekt å påvirke tilfredsheten til delingsaktørene AirBnB og Car2go; 1) tillit til virksomheten, 2) gevinsten av å spare penger, 3) nytten er like høy som alternativer og 4) kjennskap til og erfaring med Car2go og AirBnB er samsvarende.

 Å styrke og bygge omdømmebasert tillit hos nye og etablerte forbrukere er nå i særstilling for innovative ytelsesvirksomheter. Enhver produktleveranse kan vurderes nærmest i nåtid via digitale delingsplattformer, hvor gode og kvalitetsrike vurderinger er essensielt for den elektroniske varepraten og bygger tillit til produktenes sikkerhet og kvalitet. Dette genererer en stadig høyere brukerlojalitet. Delingsøkonomien baserer seg nemlig på et tillitsbasert system hvor forbrukeren kan skille mellom pålitelige og ikke-pålitelige aktører, hvor forbrukeren velger delingsøkonomitjenester basert på positive og garanterte kundeopplevelser.

Delingsselskapene er først ute med nye innovative løsninger og tilegner seg dermed raskere stordriftsfordelene på kostnad- og etterspørselssiden.

Delingsøkonomien drives fremover: Nina M.Iversen utdyper hvordan deløkonomien drives fremover av en sosial og organisatorisk innovasjon. Fremveksten av nye IT-plattformer gjør at delingsaktører som AirBnB og Uber organisatorisk skiller seg fra andre tilbydere ved at ny digital teknologi gjør det enklere, billigere og raskere for kunden og tilbyderen å finne hverandre. Den økte tilgangen, og ikke nødvendigvis delingsadferden, medfører at bedrifter og forbrukere kommuniserer på nye måter. Gjennom direkte tilgang kan delingsaktører nå koble tilbud og etterspørsel direkte med forbrukerne.

Utfordrer næringslivet: Det er ingen hemmelighet at AirBnB og Uber har skapt store utfordringer for den nåværende markedsstrukturen. De nåværende markedskreftene er uregulerte, som potensielt kan medføre lavere lønnsomhet, attraktivitet og eksistens for de allerede etablerte aktørene i markedet.

Kombinasjonen av innovative tjenesteløsninger, reduserte transaksjonskostnader og tilgang på personer med ønsket arbeidskraft, kan poengteres som faktorer som øker rivaliseringen mot det etablerte næringslivet. Delingsselskapene er først ute med nye innovative løsninger og tilegner seg dermed raskere stordriftsfordelene på kostnad- og etterspørselssiden. Dette krever igjen en reposisjonering av nåværende bedrifters produkter og merkevarer for å imøtekomme nye krav til strategisk markedstilpasning.

Utfordringer: LO-leder Gerd Kristiansen skriver til DN.no i dette intervjuet; «Delingsøkonomien høres flott ut og fin ut i utgangspunktet, men når vi begynner å grave i det, ser vi hvordan dette kan ramme bedrifter, samfunnsøkonomien, arbeidstagere og det seriøse arbeidslivet» 

Delingssektoren befinner seg nå i skjæringspunktet mellom kommersiell og privat sektor, hvor etablerte aktører ikke har den samme friheten.  Økt rivalisering krever at konkurrerende bedrifter trenger dypere innsikt i forbrukerens motiver, preferanser, valgkriterier og kvalitetskrav til sine produkttilbud.

Delingsøkonomien vil fortsette å påvirke til bedre tjenester for brukerne, mindre transaksjons- og koordineringskostnader og flere sysselsettingsmuligheter for borgerne.

Mulighet for vekst: Dersom aktører innen delingsøkonomien får klare rammer, lover og følger offentlige reguleringer, kan virksomheter som baserer seg på delingsøkonomi benyttes for alternativ sysselsetting, næringsvirksomhet, økt verdiskapning og bedre lønnsomhet gjennom mer effektiv ressursutnyttelse. Ny kunnskap om delingsøkonomien kan nemlig bidra positivt til entreprenørskap og organisatorisk innovasjon, stimulere til nye samarbeidsformer og utvikling av nye tjenestetilbud tilpasset forbrukernes endret etterspørsel, preferanser og behov. Delingsøkonomien kan fra dette perspektivet ses på som en mulighet for vekst også for nåværende virksomheter i næringslivet.

Delingsøkonomiens fremtreden: Jeg har forståelse for at delingsøkonomien har hatt en hard og usympatisk fremtreden i det Norske Næringsvirksomhet. Vi har stilt spørsmål til hvordan nye delingsaktører vil utfordre våre eksisterende aktører. Og vi har sett konsekvensen fra delingsøkonomiens suksesshistorier, hvor bruk av teknologi har endret adferd i allerede etablerte kategorier. Eksisterende virksomheter trenger å forstå hvorfor delingsaktørene er tiltrekkende, tilegne seg kunnskap fra deres nye forretningsmodeller, intensivere sitt innovasjonsarbeid og benytte suksesshistorier fra delingsøkonomien for å skape delingsplattformer som løser forbrukernes utfordringer bedre. Eksisterende virksomheter trenger å være proaktive i tilnærmingen til markedsutviklingene og lære suksess fra etablerte delingsaktører som gjorte alt korrekt. 

Det er ingen hemmelighet at delingsøkonomien med stor sannsynlighet vil fortsette å påvirke til bedre tjenester for brukerne, mindre transaksjons- og koordineringskostnader og flere sysselsettingsmuligheter for borgerne. Spørsmålet er om den Norske næringsvirksomheten skal fortsette å stille harde forventinger og uttrykke sterke meninger om virksomhetens fremtreden, eller utarbeide strategiske samarbeid med delingsaktørene.

Delingsøkonomien har kommet for å bli. Og derfor vil den bli en suksess.

Oppsummert: Og dette oppsummerer min konklusjon: spørsmålet er hvordan vi skal regulere delingsøkonomien på best mulig måte. Delingsøkonomien har kommet for å bli. Og derfor vil den bli en suksess. For noen ting vet vi med sikkerhet; Digitalisering og teknologisk utvikling representerer fantastiske muligheter og kan gi oss mange fordeler hvis vi bruker mulighetene og møter utfordringene riktig.

 

Kilder:

https://www.magma.no/markedsforing-og-delingsokonomi

http://www.krokan.com/arne/2015/11/12/delingsokonomi-baklengs-inn-i-fremtiden/

http://change-com.no/derfor-delingsokonomien-suksess/

Thornes, K.L & Thuve, V. (2015). Når deling skaper inntekter som ikke beskattes. En casestudie av Uber og Airbnb. Utdrag fra masteroppgave i finansiell økonomi og økonomisk styring ved Norges Handelshøyskole, våren 2015. Publisert i Pengevirke –Tidsskrift for ny bankkultur, 4. https://www.cultura.no/arkiv/ pengevirke/skatteutfordringer-i-delingsokonomien

Thornes, K.L. & V. Thuve (2015). Skatteutfordringer i delings­økonomien – Når deling skaper inntekter som ikke kan beskattes. Masterutredning i finansiell økonomi og økonomisk styring. Bergen: Norges Handelshøyskole.

Möhlmann, M. (2015). Collaborative Consumption: Determinants of Satisfaction and the likelihood of using a Sharing Economy Option Again. Journal of Consumer Behavior, 14 (juli), 193–207.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.